Gjennomføring av straff i institusjon

Straffegjennomføringsloven § 12.  Gjennomføring av straff i institusjon
Straffen kan i særlige tilfeller helt eller delvis gjennomføres ved heldøgnsopphold i institusjon dersom oppholdet er nødvendig for å bedre domfeltes evne til å fungere sosialt og lovlydig, eller andre tungtveiende grunner taler for det. Den domfelte skal kunne holdes tilbake mot sin vilje og hentes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig med tvang og med bistand fra offentlig myndighet. Kriminalomsorgen skal ikke beslutte slik gjennomføring hvis sikkerhetsmessige grunner taler mot det eller det er grunn til å anta at domfelte vil unndra seg gjennomføringen.
Endret ved lov 15. juni 2001 nr 64 ( i kraft 1. jan. 2002)

Forskriften § 3-5.  Gjennomføring av straff i institusjon
Gjennomføring av straff skal som hovedregel være påbegynt i fengsel før overføring til straffegjennomføring i institusjon finner sted. Domfelte kan unntaksvis gis adgang til å gjennomføre hele straffen i institusjon dersom særlige og tungtveiende grunner tilsier det.

Opphold i institusjon skal normalt ikke strekke seg utover 12 måneder. Innvilgelse av søknad om dispensasjon fra denne regelen kan gis av nærmeste overordnede nivå dersom særlige og tungtveiende grunner tilsier det.

Alminnelige bestemmelser
Bestemmelsene i dette kapittel omfatter ikke varetektsinnsatte, jf. straffegjennomføringsloven § 52.

Overføring til institusjon kan skje på ethvert tidspunkt når det anses hensiktsmessig under straffegjennomføringen.

Institusjonsoppholdet kan tilrettelegges som et midlertidig opphold under ordinær straffegjennomføring eller innvilges for den gjenstående del av straffetiden. I særlige tilfelle kan hele straffen gjennomføres i institusjon etter bestemmelsene nedenfor.

Skal hele straffen gjennomføres i institusjon, kommer bestemmelsene i retningslinjene punkt 3.2. om hvilken region som er ansvarlig for straffegjennomføringen til anvendelse. Når det gjelder valg av fengsel vises til retningslinjene punkt 3.3. Domfelte skal registreres for straffegjennomføring i det fengsel hvor han er innkalt.

Dersom domfelte allerede oppholder seg i institusjonen når søknaden innvilges, skal han møte personlig for innregistrering ved det fengsel hvor straffen ellers skal gjennomføres. Dersom det anses hensiktsmessig på grunn av reiseavstand mv. kan det avtales at det fengsel som ligger nærmest institusjonen foretar innregistreringen og at sakens dokumenter oversendes det fengsel hvor domfelte er innkalt.

Etter avsluttet institusjonsopphold, skal leder av fengsel, eventuelt direktør på regionalt nivå, treffe vedtak om tilbakeføring av domfelte til det fengsel hvor han er registrert for straffegjennomføring. Dersom vilkårene for øvrig foreligger, kan han overføres til mindre restriktiv gjennomføringsform, overgangsbolig eller til straffegjennomføring utenfor fengsel, jf. straffegjennomføringsloven §§ 15 og 16 og retningslinjene punkt 3.11. og 3.14.

Opphold i institusjon skal ikke tilrettelegges slik at det legges opp til fremskutt løslatelse i medhold av straffegjennomføringsloven § 42, jf. retningslinjene punkt 3.45.2. Straffegjennomføring i institusjon vil ikke gi selvstendig grunnlag for slik fremskutt løslatelse.

Vedtaksorganet skal forsikre seg om at domfelte ikke utskrives fra institusjonen uten at det er truffet vedtak om tilbakeføring til fengsel eller overgangsbolig, straffegjennomføring utenfor fengsel eller løslatelse.

Når det gjelder straffegjennomføring i sykehus, vises til retningslinjene punkt 3.9.

Særlig om saksforberedelsen
Før leder av fengsel, eventuelt direktør på regionalt nivå, kan ta stilling til søknad om straffegjennomføring i institusjon, må det foreligge et tilsagn om plass fra vedkommende institusjon.

Dersom hele straffen søkes gjennomført i institusjon, skal saken forberedes av den politimester som har ansvaret for gjennomføring av straffen, jf. straffeprosessloven § 455, annet ledd.

De nødvendige vedlegg skal følge saken, således straffesakens dokumenter, domfeltes søknad, uttalelse fra den aktuelle institusjon samt uttalelser /dokumentasjon fra lege, sosialkontor mv. vedrørende domfeltes behov for straffegjennomføring i institusjon. Det bør innhentes opplysninger om eventuelle andre oppgjorte eller uoppgjorte straffesaker. Politiet skal anmodes om å gi sin innstilling til søknaden.

Også i tilfelle hvor bare en del av straffen søkes gjennomført i institusjon, kan politiet kontaktes når det anses nødvendig for å opplyse saken.

I de tilfelle hvor domfelte allerede har påbegynt oppholdet i den institusjon hvor han søker om å få gjennomføre straffen, skal vedtaksorganet forvisse seg om at han fortsatt er i institusjonen når søknaden avgjøres. Har han forlatt stedet, skal søknaden avslås dersom domfelte fortsatt har tilbud om plass i institusjonen. Er tilbudet bortfalt, kan søknaden returneres uten realitetsbehandling.

Sviktfarevurdering
Gjennomføring av straff i institusjon kan bare vedtas dersom det etter en konkret vurdering anses sikkerhetsmessig forsvarlig. Opphold i institusjon skal ikke innvilges dersom det er grunn til å anta at domfelte vil begå nye straffbare handlinger, unndra seg straffegjennomføringen eller på annen måte bryte vilkårene for oppholdet.

Ved vurderingen skal det legges vekt på institusjonens regime og hvor betryggende  kontrollrutinene er. Det skal ses hen til om domfelte, ut fra sakens dokumenter og det kjennskap kriminalomsorgen for øvrig har til ham, vil kunne tilpasse seg de vilkår som settes og de regler som gjelder ved vedkommende institusjon. Det skal også ses hen til hans egen motivasjon for å gjennomføre straffen i institusjon og i denne forbindelse legges vekt på hans adferd under straffegjennomføring i fengsel, herunder hvordan eventuelle utganger har forløpt.

Forutsetninger for straffegjennomføring i institusjon
Straffegjennomføring ved heldøgnsopphold i institusjon innvilges i særlige tilfelle. Forutsetningen er normalt at kriminalomsorgen selv ikke har et tilbud som imøtekommer domfeltes særlige behov, for eksempel programvirksomhet, overføring til overgangsbolig eller lignende. Vedtaksorganet bør også vurdere om det er hensiktsmessig og forsvarlig å utsette institusjonsoppholdet til etter løslatelse.

Domfelte kan overføres til fortsatt straffegjennomføring i behandlingsinstitusjon utenfor fengsel når det er nødvendig for at han kan få behandling for problemer som har vært medvirkende til hans kriminalitet, for eksempel alkohol- eller narkotikamisbruk, lettere psykiske problemer, tilpasningsproblemer, adferdsforstyrrelser eller lignende. Det samme gjelder når tiltak som sosial rehabilitering, botrening, arbeidstrening eller lignende er nødvendig for hans tilpasning til et lovlydig liv. 

I særlige tilfelle kan overføring til annen type institusjon, for eksempel aldershjem, pleiehjem, omsorgsinstitusjon mv. innvilges når andre tungtveiende grunner taler for det, for eksempel når domfelte har et sterkt behov for behandling, medisinsk rehabilitering, pleie eller omsorg som ikke kan tilbys gjennom et ordinært sykehusopphold og hvor hans fysiske eller psykiske helsetilstand er av en slik karakter at straffegjennomføring i fengsel vil representere en urimelig belastning for domfelte selv eller for de tilsatte.

Tilsvarende gjelder hvor andre spesielle omstendigheter foreligger, for eksempel hvor omsorg for barn gjør det nødvendig at straffen gjennomføres i mødrehjem, eller hvor domfelte er svært ung og bør gjennomføre straffen i barnevernsinstitusjon eller lignende.

Gjennomføring av hele straffen i institusjon
Domfelte kan gis adgang til å gjennomføre hele straffen i institusjon, for eksempel når han har påbegynt et behandlingsopplegg som det av hensyn til hans rehabilitering vil være uheldig å avbryte eller hvor han har fått tilsagn om behandlingsplass og straffegjennomføring i fengsel frarådes.

Ved avgjørelsen bør det ses hen til straffetidens lengde, hvor lenge vedkommende har oppholdt seg i institusjonen når søknaden fremmes og om den aktuelle institusjon kan tilby et opplegg av en varighet som tilsier at hele straffen kan gjennomføres under oppholdet.

Domfeltes forhold
Det skal legges vekt på domfeltes motivasjon og mulighet for å nyttiggjøre seg institusjonens tilbud. Hans alder, fysiske og psykiske helsetilstand, misbruksmønster, sosiale og familiære forhold mv. bør tas i betraktning.

Dersom det i domspremissene anbefales at vedkommende får gjennomføre hele eller en del av straffen i institusjon, skal det legges vekt på dette. Det bør imidlertid ses hen til om domstolen i sin vurdering har støttet seg til andre opplysninger enn domfeltes egne utsagn. Vedtaksorganet skal på selvstendig grunnlag avgjøre om vilkårene for overføring foreligger og om institusjonens opplegg er sikkerhetsmessig forsvarlig.

Søknad om gjennomføring av subsidiær fengselsstraff i institusjon bør som hovedregel ikke innvilges. Unntak kan gjøres hvis den subsidiære frihetsstraffen beordres fullbyrdet mens domfelte allerede er innlagt i institusjon og har påbegynt et behandlingsopplegg som det vil være uheldig å avbryte og som er ment å skulle vare en viss tid. Det skal på forhånd innhentes uttalelse fra politiet.

Når det gjelder deldom, dreier det seg om tilfelle hvor retten i særlig grad har vurdert nødvendigheten av å utmåle ubetinget fengselsstraff. I slike tilfelle bør det vises tilbakeholdenhet med å innvilge søknad om overføring til straffegjennomføring i institusjon. Dersom gjennomføring av straff i institusjon anbefales i domspremissene, kan det likevel være grunnlag for overføring til slik straffegjennomføring.

Institusjonsoppholdets lengde, jf. forskriften § 3-5, annet ledd
Søknad om gjennomføring av hele straffen i institusjon skal normalt avslås dersom dommen er på fengsel i mer enn ett år.

Bestemmelsene om varigheten av institusjonsopphold som ledd i straffegjennomføring kan unntaksvis fravikes når særlige og tungtveiende grunner foreligger, for eksempel hvor domfelte er sterkt behandlings- eller pleietrengende og hvor straffegjennomføring i fengsel vil medføre at hans helsetilstand forverres eller at han blir soningsudyktig. Det samme gjelder hvor hensynet til domfeltes rehabilitering i særlige tilfelle tilsier et behandlingsopphold av mer enn 12 måneders varighet. Eventuell dispensasjon innvilges av overordnet nivå. Vedtak om avslag på søknad om dispensasjon treffes av leder av fengsel, eventuelt direktør på regionalt nivå, dersom det er direktør på regionalt nivå som ellers har avgjørelsesmyndighet i saken, jf. straffegjennomføringsloven § 6 og punkt 2.2. i retningslinjene.

Kortvarige opphold i institusjon kan godtas dersom domfelte vurderes å ha mulighet for å nyttiggjøre seg et slikt opphold, for eksempel i pleiehjem eller lignende. Opphold i behandlingsinstitusjon, for eksempel for rusmiddelproblemer, bør vare så lenge at det er mulighet for en behandlingsmessig effekt. Behandlingsopphold av svært kort varighet, for eksempel 30 dager som i tid nokså nøyaktig samsvarer med dommens lengde skal ikke godtas.

Dersom domfelte har pådratt seg uoppgjorte straffbare forhold hvor det forventes ubetinget fengselsstraff, bør søknad om gjennomføring straff i institusjon normalt avslås dersom de nye forhold medfører usikkerhet omkring varigheten av institusjonsoppholdet.

Institusjonens opplegg. Valg av institusjon
Det skal ved avgjørelsen legges vekt på om vedkommende institusjon kan tilby et faglig opplegg som imøtekommer domfelte særlige behov, jf. bestemmelsene ovenfor om forutsetninger for straffegjennomføring i institusjon. Overføringer som kun representerer friere forhold uten noe faglig tilbud, kan ikke aksepteres. Tilsvarende vil rene tilsyns- eller omsorgstilbud normalt ikke anses tilstrekkelig dersom domfelte har et behandlingsbehov, for eksempel for rusmisbruk. Dersom vilkårene for øvrig foreligger kan imidlertid slike opplegg etter omstendighetene kunne komme i betraktning, for eksempel mot slutten av straffetiden etter avsluttet behandling.

Det skal for øvrig legges vekt på om hensynet til sikkerheten ivaretas og om institusjonens regime for øvrig er av en slik karakter at oppholdet kan godtas som straffegjennomføring.

Institusjonen kan ikke pålegges å følge straffegjennomføringslovens regler om kontroll med personer og gjenstander, undersøkelser med sikte på å avdekke bruk av rusmidler, kontakt med utenverdenen mv. Før vedtak treffes skal imidlertid vedtaksorganet forvisse seg om at institusjonen har forsvarlige rutiner som sikrer tilfredsstillende kontroll med domfelte under straffegjennomføringen. Hvis institusjonen ikke har tilstrekkelig betryggende rutiner for kontroll, skal søknaden avslås.

Domfelte skal pålegges totalforbud mot å nyte alkohol eller andre rusmidler så lenge straffegjennomføring i institusjon pågår. Forbudet gjelder både på institusjonens område og under permisjoner, fritidsaktiviteter mv.

Domfelte skal være innlagt i institusjonen på døgnbasis. Dagplassering eller poliklinisk behandling kan ikke godtas.

Den aktuelle institusjon skal ha døgnkontinuerlig bemanning. Nattvaktordninger med tilsatt personale som bakvakt og beboer som vakt godtas ikke. Det godtas heller ikke at institusjonen bruker tidligere klienter som ansvarlige ledere.

Overføring til institusjonens hybelkomplekser, ettervernshjem e.l. kan godtas dersom de ligger i tilknytning til institusjonen eller har egen døgnvakt. Forutsetningen er at oppholdet ikke mister sin karakter av straffegjennomføring ved at kontrolltiltak nedtrappes, permisjonsadgang utvides e.l. Vedtaksorganet skal forsikre seg om at nedtrapping av kontrolltiltak mv. ikke skjer uten at samtykke til dette er gitt på forhånd. Det samme gjelder dersom det er aktuelt å overføre domfelte fra en institusjon til en annen. I disse tilfellene kan det være grunn til å vurdere straffegjennomføring i medhold av straffegjennomføringsloven § 16, jf. retningslinjene punkt 3.14.

Overføring kan kun skje til institusjoner i Norge.

Når det gjelder fravær fra institusjonen, permisjoner mv. skal det legges betydelig vekt på om vedkommende institusjon retter seg etter de regler og den praksis som gjelder for kriminalomsorgen. Permisjoner må være av begrenset lengde og hyppighet så lenge domfelte gjennomfører straff. Dette gjelder også permisjoner som gis i behandlingsøyemed. Før vedtak treffes skal vedtaksorganet innhente opplysninger om den permisjonspraksis som følges av vedkommende institusjon. Ferieopphold godtas ikke.

Dersom domfelte søker om gjennomføring av hele straffen i institusjon og han allerede i lengre tid har vært innlagt i vedkommende institusjon, kan det i spesielle tilfelle aksepteres en noe mer liberal permisjonspraksis enn den som gjelder for kriminalomsorgen.

Permisjon til utlandet, herunder de nordiske land, kan ikke godtas.

Vedtaksorganet skal forsikre seg om at eventuell arbeidsplassering eller skolegang som ledd i et behandlingsopplegg er sikkerhetsmessig forsvarlig.

Dersom domfelte uten norsk statsborgerskap skal utføre arbeid under straffegjennomføring i medhold av straffegjennomføringsloven § 12, skal det undersøkes om vedkommende har gyldig arbeidstillatelse.

Særlig om bruk av ettervernshjem, attføringsindustri mv.
Gjennomføring av straff i ettervernshjem, attføringsindustri mv. kan innvilges for domfelte som i særlig grad trenger sosial rehabilitering gjennom bo- og arbeidstrening.

Slik straffegjennomføring skal som hovedregel være et tilbud til langtidsdømte de siste 12 månedene før løslatelse.

Overføring til ettervernshjem, attføringsindustri mv. kan ikke skje før en del av straffen er gjennomført i fengsel med høyt eller lavere sikkerhetsnivå.

Dispensasjon kan gis i spesielle tilfelle. Eventuell dispensasjon innvilges av overordnet nivå. Vedtak om avslag på søknad om dispensasjon treffes av leder av fengsel, eventuelt direktør på regionalt nivå, dersom det er direktør på regionalt nivå som ellers har avgjørelsesmyndighet i saken, jf. straffegjennomføringsloven § 6 og punkt 2.2. i retningslinjene.

Brudd på vilkår
Før det treffes vedtak om straffegjennomføring i institusjon, skal domfelte skriftlig samtykke i at institusjonen gjør kriminalomsorgen kjent med eventuelle brudd på vilkårene for institusjonsoppholdet.

Vedtaksorganet skal på forhånd forsikre seg om at det fengsel hvor straffen ellers skal gjennomføres, blir underrettet om eventuelle brudd.

Fengselet bør, ved jevnlig kontakt med institusjonen, forvisse seg om at domfelte er i institusjonen og at reglene følges.

Dersom domfelte skrives ut som følge av vilkårsbrudd, skal vedtaksorganet tilbakeføre domfelte til det fengsel hvor han er registrert for straffegjennomføring. Dersom det anses nødvendig og vilkårene for øvrig foreligger, kan domfelte overføres til et annet fengsel innenfor samme gjennomføringsform eller en mer restriktiv gjennomføringsform, jf. straffegjennomføringsloven § 14 og punkt 3.10 i retningslinjene. Tilbakeføring skal vurderes på selvstendig grunnlag selv om institusjonen ikke finner grunn til utskrivning.

Når det gjelder reaksjon på brudd mv. vises til retningslinjene punkt 3.43.

Vedtaksorganet skal forsikre seg om at varsel om eventuell utskrivning gis i rimelig tid og at domfelte ikke utskrives fra institusjonen uten at det er truffet vedtak om tilbakeføring til fengsel.

Finansiering
Den kommunale andel av oppholdsutgiftene skal dekkes av kriminalomsorgen over eget budsjett.

Dersom institusjonsoppholdet skal vare utover tidspunktet for forventet løslatelse, skal det på forhånd innhentes garanti for at hjemstedskommunen påtar seg utgiftene for resten av oppholdet.

Dersom domfelte innkalles til gjennomføring av en kortere dom mens han oppholder seg i institusjon og oppholdet er ment å skulle vare utover dommens lengde, kan det godtas at  hjemstedskommunen dekker oppholdsutgiftene også under eventuell straffegjennomføring i institusjon.

Privat finansiering av hele eller deler av institusjonsoppholdet kan ikke godtas, heller ikke hvis tilskuddet gis i form av avlønning av domfelte som tilsatt i vedkommende institusjon. Finansiering av andre private kilder (pårørende, arbeidsgiver eller lignende) godtas heller ikke.

Forholdet mellom straffegjennomføringsloven § 12 og § 13

Grensen mellom straffegjennomføring i institusjon i medhold av lovens § 12 og straffegjennomføring i sykehus i medhold av § 13 kan være vanskelig å trekke.

Straffegjennomføringsloven § 13 skal anvendes når domfelte innlegges i sykehus på grunn av akutte somatiske sykdommer som oppstår under straffegjennomføringen. Tilsvarende gjelder som utgangspunkt også når innleggelse i psykiatrisk institusjon er nødvendig på grunn av mer akutte alvorlige psykiske lidelser, som for eksempel psykoser. Det vises til lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) § 3-1 jf. § 3 -13. Innlegges vedkommende i institusjon som tradisjonelt ikke kalles sykehus, må det vurderes konkret om oppholdet har karakter av sykehusinnleggelse. Dette gjelder også ved overføring til ettervernsbolig eller lignende. For at oppholdes skal godtas som straffegjennomføring kreves under enhver omstendighet at domfelte er innlagt på heldøgnsbasis, jf. punkt 3.9 i retningslinjene.

Straffegjennomføringsloven § 12 anvendes ved opphold i institusjoner som tradisjonelt ikke kalles sykehus, for eksempel behandlingskollektiver, sykehjem, ettervernshjem eller lignende. Det viktigste anvendelsesområdet for straffegjennomføringsloven § 12 er lidelser som rusmiddelproblemer, lettere psykiske problemer, atferdsforstyrrelser, tilpasningsproblemer mv.