Gjennomføring
av straff i institusjon
Straffegjennomføringsloven
§ 12. Gjennomføring av straff i institusjon
Straffen
kan i særlige tilfeller helt eller delvis gjennomføres
ved heldøgnsopphold i institusjon dersom oppholdet er
nødvendig for å bedre domfeltes evne til å fungere sosialt
og lovlydig, eller andre tungtveiende grunner taler
for det. Den domfelte skal kunne holdes tilbake mot
sin vilje og hentes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig
med tvang og med bistand fra offentlig myndighet. Kriminalomsorgen
skal ikke beslutte slik gjennomføring hvis sikkerhetsmessige
grunner taler mot det eller det er grunn til å anta
at domfelte vil unndra seg gjennomføringen.
Endret
ved lov 15. juni 2001 nr 64 ( i kraft 1. jan. 2002)
Forskriften
§ 3-5. Gjennomføring av straff i institusjon
Gjennomføring
av straff skal som hovedregel være påbegynt i fengsel
før overføring til straffegjennomføring i institusjon
finner sted. Domfelte kan unntaksvis gis adgang til
å gjennomføre hele straffen i institusjon dersom særlige
og tungtveiende grunner tilsier det.
Opphold
i institusjon skal normalt ikke strekke seg utover 12
måneder. Innvilgelse av søknad om dispensasjon fra denne
regelen kan gis av nærmeste overordnede nivå dersom
særlige og tungtveiende grunner tilsier det.
Alminnelige
bestemmelser
Bestemmelsene
i dette kapittel omfatter ikke varetektsinnsatte, jf.
straffegjennomføringsloven § 52.
Overføring
til institusjon kan skje på ethvert tidspunkt når det
anses hensiktsmessig under straffegjennomføringen.
Institusjonsoppholdet
kan tilrettelegges som et midlertidig opphold under
ordinær straffegjennomføring eller innvilges for den
gjenstående del av straffetiden. I særlige tilfelle
kan hele straffen gjennomføres i institusjon etter bestemmelsene
nedenfor.
Skal
hele straffen gjennomføres i institusjon, kommer bestemmelsene
i retningslinjene punkt 3.2. om hvilken region som er
ansvarlig for straffegjennomføringen til anvendelse.
Når det gjelder valg av fengsel vises til retningslinjene
punkt 3.3. Domfelte skal registreres for straffegjennomføring
i det fengsel hvor han er innkalt.
Dersom
domfelte allerede oppholder seg i institusjonen når
søknaden innvilges, skal han møte personlig for innregistrering
ved det fengsel hvor straffen ellers skal gjennomføres.
Dersom det anses hensiktsmessig på grunn av reiseavstand
mv. kan det avtales at det fengsel som ligger nærmest
institusjonen foretar innregistreringen og at sakens
dokumenter oversendes det fengsel hvor domfelte er innkalt.
Etter
avsluttet institusjonsopphold, skal leder av fengsel,
eventuelt direktør på regionalt nivå, treffe vedtak
om tilbakeføring av domfelte til det fengsel hvor han
er registrert for straffegjennomføring. Dersom vilkårene
for øvrig foreligger, kan han overføres til mindre restriktiv
gjennomføringsform, overgangsbolig eller til straffegjennomføring
utenfor fengsel, jf. straffegjennomføringsloven §§ 15
og 16 og retningslinjene punkt 3.11. og 3.14.
Opphold
i institusjon skal ikke tilrettelegges slik at det legges
opp til fremskutt løslatelse i medhold av straffegjennomføringsloven
§ 42, jf. retningslinjene punkt 3.45.2. Straffegjennomføring
i institusjon vil ikke gi selvstendig grunnlag for slik
fremskutt løslatelse.
Vedtaksorganet
skal forsikre seg om at domfelte ikke utskrives fra
institusjonen uten at det er truffet vedtak om tilbakeføring
til fengsel eller overgangsbolig, straffegjennomføring
utenfor fengsel eller løslatelse.
Når
det gjelder straffegjennomføring i sykehus, vises til
retningslinjene punkt 3.9.
Særlig
om saksforberedelsen
Før
leder av fengsel, eventuelt direktør på regionalt nivå,
kan ta stilling til søknad om straffegjennomføring i
institusjon, må det foreligge et tilsagn om plass fra
vedkommende institusjon.
Dersom
hele straffen søkes gjennomført i institusjon, skal
saken forberedes av den politimester som har ansvaret
for gjennomføring av straffen, jf. straffeprosessloven
§ 455, annet ledd.
De
nødvendige vedlegg skal følge saken, således straffesakens
dokumenter, domfeltes søknad, uttalelse fra den aktuelle
institusjon samt uttalelser /dokumentasjon fra lege,
sosialkontor mv. vedrørende domfeltes behov for straffegjennomføring
i institusjon. Det bør innhentes opplysninger om eventuelle
andre oppgjorte eller uoppgjorte straffesaker. Politiet
skal anmodes om å gi sin innstilling til søknaden.
Også
i tilfelle hvor bare en del av straffen søkes gjennomført
i institusjon, kan politiet kontaktes når det anses
nødvendig for å opplyse saken.
I
de tilfelle hvor domfelte allerede har påbegynt oppholdet
i den institusjon hvor han søker om å få gjennomføre
straffen, skal vedtaksorganet forvisse seg om at han
fortsatt er i institusjonen når søknaden avgjøres. Har
han forlatt stedet, skal søknaden avslås dersom domfelte
fortsatt har tilbud om plass i institusjonen. Er tilbudet
bortfalt, kan søknaden returneres uten realitetsbehandling.
Sviktfarevurdering
Gjennomføring
av straff i institusjon kan bare vedtas dersom det etter
en konkret vurdering anses sikkerhetsmessig forsvarlig.
Opphold i institusjon skal ikke innvilges dersom det
er grunn til å anta at domfelte vil begå nye straffbare
handlinger, unndra seg straffegjennomføringen eller
på annen måte bryte vilkårene for oppholdet.
Ved
vurderingen skal det legges vekt på institusjonens regime
og hvor betryggende kontrollrutinene er. Det skal
ses hen til om domfelte, ut fra sakens dokumenter og
det kjennskap kriminalomsorgen for øvrig har til ham,
vil kunne tilpasse seg de vilkår som settes og de regler
som gjelder ved vedkommende institusjon. Det skal også
ses hen til hans egen motivasjon for å gjennomføre straffen
i institusjon og i denne forbindelse legges vekt på
hans adferd under straffegjennomføring i fengsel, herunder
hvordan eventuelle utganger har forløpt.
Forutsetninger
for straffegjennomføring i institusjon
Straffegjennomføring
ved heldøgnsopphold i institusjon innvilges i særlige
tilfelle. Forutsetningen er normalt at kriminalomsorgen
selv ikke har et tilbud som imøtekommer domfeltes særlige
behov, for eksempel programvirksomhet, overføring til
overgangsbolig eller lignende. Vedtaksorganet bør også
vurdere om det er hensiktsmessig og forsvarlig å utsette
institusjonsoppholdet til etter løslatelse.
Domfelte
kan overføres til fortsatt straffegjennomføring i behandlingsinstitusjon
utenfor fengsel når det er nødvendig for at han kan
få behandling for problemer som har vært medvirkende
til hans kriminalitet, for eksempel alkohol- eller narkotikamisbruk,
lettere psykiske problemer, tilpasningsproblemer, adferdsforstyrrelser
eller lignende. Det samme gjelder når tiltak som sosial
rehabilitering, botrening, arbeidstrening eller lignende
er nødvendig for hans tilpasning til et lovlydig liv.
I
særlige tilfelle kan overføring til annen type institusjon,
for eksempel aldershjem, pleiehjem, omsorgsinstitusjon
mv. innvilges når andre tungtveiende grunner taler for
det, for eksempel når domfelte har et sterkt behov for
behandling, medisinsk rehabilitering, pleie eller omsorg
som ikke kan tilbys gjennom et ordinært sykehusopphold
og hvor hans fysiske eller psykiske helsetilstand er
av en slik karakter at straffegjennomføring i fengsel
vil representere en urimelig belastning for domfelte
selv eller for de tilsatte.
Tilsvarende
gjelder hvor andre spesielle omstendigheter foreligger,
for eksempel hvor omsorg for barn gjør det nødvendig
at straffen gjennomføres i mødrehjem, eller hvor domfelte
er svært ung og bør gjennomføre straffen i barnevernsinstitusjon
eller lignende.
Gjennomføring
av hele straffen i institusjon
Domfelte
kan gis adgang til å gjennomføre hele straffen i institusjon,
for eksempel når han har påbegynt et behandlingsopplegg
som det av hensyn til hans rehabilitering vil være uheldig
å avbryte eller hvor han har fått tilsagn om behandlingsplass
og straffegjennomføring i fengsel frarådes.
Ved
avgjørelsen bør det ses hen til straffetidens lengde,
hvor lenge vedkommende har oppholdt seg i institusjonen
når søknaden fremmes og om den aktuelle institusjon
kan tilby et opplegg av en varighet som tilsier at hele
straffen kan gjennomføres under oppholdet.
Domfeltes
forhold
Det
skal legges vekt på domfeltes motivasjon og mulighet
for å nyttiggjøre seg institusjonens tilbud. Hans alder,
fysiske og psykiske helsetilstand, misbruksmønster,
sosiale og familiære forhold mv. bør tas i betraktning.
Dersom
det i domspremissene anbefales at vedkommende får gjennomføre
hele eller en del av straffen i institusjon, skal det
legges vekt på dette. Det bør imidlertid ses hen til
om domstolen i sin vurdering har støttet seg til andre
opplysninger enn domfeltes egne utsagn. Vedtaksorganet
skal på selvstendig grunnlag avgjøre om vilkårene for
overføring foreligger og om institusjonens opplegg er
sikkerhetsmessig forsvarlig.
Søknad
om gjennomføring av subsidiær fengselsstraff i institusjon
bør som hovedregel ikke innvilges. Unntak kan gjøres
hvis den subsidiære frihetsstraffen beordres fullbyrdet
mens domfelte allerede er innlagt i institusjon og har
påbegynt et behandlingsopplegg som det vil være uheldig
å avbryte og som er ment å skulle vare en viss tid.
Det skal på forhånd innhentes uttalelse fra politiet.
Når
det gjelder deldom, dreier det seg om tilfelle hvor
retten i særlig grad har vurdert nødvendigheten av å
utmåle ubetinget fengselsstraff. I slike tilfelle bør
det vises tilbakeholdenhet med å innvilge søknad om
overføring til straffegjennomføring i institusjon. Dersom
gjennomføring av straff i institusjon anbefales i domspremissene,
kan det likevel være grunnlag for overføring til slik
straffegjennomføring.
Institusjonsoppholdets
lengde, jf. forskriften § 3-5, annet ledd
Søknad
om gjennomføring av hele straffen i institusjon skal
normalt avslås dersom dommen er på fengsel i mer enn
ett år.
Bestemmelsene
om varigheten av institusjonsopphold som ledd i straffegjennomføring
kan unntaksvis fravikes når særlige og tungtveiende
grunner foreligger, for eksempel hvor domfelte er sterkt
behandlings- eller pleietrengende og hvor straffegjennomføring
i fengsel vil medføre at hans helsetilstand forverres
eller at han blir soningsudyktig. Det samme gjelder
hvor hensynet til domfeltes rehabilitering i særlige
tilfelle tilsier et behandlingsopphold av mer enn 12
måneders varighet. Eventuell dispensasjon innvilges
av overordnet nivå. Vedtak om avslag på søknad om dispensasjon
treffes av leder av fengsel, eventuelt direktør på regionalt
nivå, dersom det er direktør på regionalt nivå som ellers
har avgjørelsesmyndighet i saken, jf. straffegjennomføringsloven
§ 6 og punkt 2.2. i retningslinjene.
Kortvarige
opphold i institusjon kan godtas dersom domfelte vurderes
å ha mulighet for å nyttiggjøre seg et slikt opphold,
for eksempel i pleiehjem eller lignende. Opphold i behandlingsinstitusjon,
for eksempel for rusmiddelproblemer, bør vare så lenge
at det er mulighet for en behandlingsmessig effekt.
Behandlingsopphold av svært kort varighet, for eksempel
30 dager som i tid nokså nøyaktig samsvarer med dommens
lengde skal ikke godtas.
Dersom
domfelte har pådratt seg uoppgjorte straffbare forhold
hvor det forventes ubetinget fengselsstraff, bør søknad
om gjennomføring straff i institusjon normalt avslås
dersom de nye forhold medfører usikkerhet omkring varigheten
av institusjonsoppholdet.
Institusjonens
opplegg. Valg av institusjon
Det
skal ved avgjørelsen legges vekt på om vedkommende institusjon
kan tilby et faglig opplegg som imøtekommer domfelte
særlige behov, jf. bestemmelsene ovenfor om forutsetninger
for straffegjennomføring i institusjon. Overføringer
som kun representerer friere forhold uten noe faglig
tilbud, kan ikke aksepteres. Tilsvarende vil rene tilsyns-
eller omsorgstilbud normalt ikke anses tilstrekkelig
dersom domfelte har et behandlingsbehov, for eksempel
for rusmisbruk. Dersom vilkårene for øvrig foreligger
kan imidlertid slike opplegg etter omstendighetene kunne
komme i betraktning, for eksempel mot slutten av straffetiden
etter avsluttet behandling.
Det
skal for øvrig legges vekt på om hensynet til sikkerheten
ivaretas og om institusjonens regime for øvrig er av
en slik karakter at oppholdet kan godtas som straffegjennomføring.
Institusjonen
kan ikke pålegges å følge straffegjennomføringslovens
regler om kontroll med personer og gjenstander, undersøkelser
med sikte på å avdekke bruk av rusmidler, kontakt med
utenverdenen mv. Før vedtak treffes skal imidlertid
vedtaksorganet forvisse seg om at institusjonen har
forsvarlige rutiner som sikrer tilfredsstillende kontroll
med domfelte under straffegjennomføringen. Hvis institusjonen
ikke har tilstrekkelig betryggende rutiner for kontroll,
skal søknaden avslås.
Domfelte
skal pålegges totalforbud mot å nyte alkohol eller andre
rusmidler så lenge straffegjennomføring i institusjon
pågår. Forbudet gjelder både på institusjonens område
og under permisjoner, fritidsaktiviteter mv.
Domfelte
skal være innlagt i institusjonen på døgnbasis. Dagplassering
eller poliklinisk behandling kan ikke godtas.
Den
aktuelle institusjon skal ha døgnkontinuerlig bemanning.
Nattvaktordninger med tilsatt personale som bakvakt
og beboer som vakt godtas ikke. Det godtas heller ikke
at institusjonen bruker tidligere klienter som ansvarlige
ledere.
Overføring
til institusjonens hybelkomplekser, ettervernshjem e.l.
kan godtas dersom de ligger i tilknytning til institusjonen
eller har egen døgnvakt. Forutsetningen er at oppholdet
ikke mister sin karakter av straffegjennomføring ved
at kontrolltiltak nedtrappes, permisjonsadgang utvides
e.l. Vedtaksorganet skal forsikre seg om at nedtrapping
av kontrolltiltak mv. ikke skjer uten at samtykke til
dette er gitt på forhånd. Det samme gjelder dersom det
er aktuelt å overføre domfelte fra en institusjon til
en annen. I disse tilfellene kan det være grunn til
å vurdere straffegjennomføring i medhold av straffegjennomføringsloven
§ 16, jf. retningslinjene punkt 3.14.
Overføring
kan kun skje til institusjoner i Norge.
Når
det gjelder fravær fra institusjonen, permisjoner mv.
skal det legges betydelig vekt på om vedkommende institusjon
retter seg etter de regler og den praksis som gjelder
for kriminalomsorgen. Permisjoner må være av begrenset
lengde og hyppighet så lenge domfelte gjennomfører straff.
Dette gjelder også permisjoner som gis i behandlingsøyemed.
Før vedtak treffes skal vedtaksorganet innhente opplysninger
om den permisjonspraksis som følges av vedkommende institusjon.
Ferieopphold godtas ikke.
Dersom
domfelte søker om gjennomføring av hele straffen i institusjon
og han allerede i lengre tid har vært innlagt i vedkommende
institusjon, kan det i spesielle tilfelle aksepteres
en noe mer liberal permisjonspraksis enn den som gjelder
for kriminalomsorgen.
Permisjon
til utlandet, herunder de nordiske land, kan ikke godtas.
Vedtaksorganet
skal forsikre seg om at eventuell arbeidsplassering
eller skolegang som ledd i et behandlingsopplegg er
sikkerhetsmessig forsvarlig.
Dersom
domfelte uten norsk statsborgerskap skal utføre arbeid
under straffegjennomføring i medhold av straffegjennomføringsloven
§ 12, skal det undersøkes om vedkommende har gyldig
arbeidstillatelse.
Særlig
om bruk av ettervernshjem, attføringsindustri mv.
Gjennomføring
av straff i ettervernshjem, attføringsindustri mv. kan
innvilges for domfelte som i særlig grad trenger sosial
rehabilitering gjennom bo- og arbeidstrening.
Slik
straffegjennomføring skal som hovedregel være et tilbud
til langtidsdømte de siste 12 månedene før løslatelse.
Overføring
til ettervernshjem, attføringsindustri mv. kan ikke
skje før en del av straffen er gjennomført i fengsel
med høyt eller lavere sikkerhetsnivå.
Dispensasjon
kan gis i spesielle tilfelle. Eventuell dispensasjon
innvilges av overordnet nivå. Vedtak om avslag på søknad
om dispensasjon treffes av leder av fengsel, eventuelt
direktør på regionalt nivå, dersom det er direktør på
regionalt nivå som ellers har avgjørelsesmyndighet i
saken, jf. straffegjennomføringsloven § 6 og punkt 2.2.
i retningslinjene.
Brudd
på vilkår
Før
det treffes vedtak om straffegjennomføring i institusjon,
skal domfelte skriftlig samtykke i at institusjonen
gjør kriminalomsorgen kjent med eventuelle brudd på
vilkårene for institusjonsoppholdet.
Vedtaksorganet
skal på forhånd forsikre seg om at det fengsel hvor
straffen ellers skal gjennomføres, blir underrettet
om eventuelle brudd.
Fengselet
bør, ved jevnlig kontakt med institusjonen, forvisse
seg om at domfelte er i institusjonen og at reglene
følges.
Dersom
domfelte skrives ut som følge av vilkårsbrudd, skal
vedtaksorganet tilbakeføre domfelte til det fengsel
hvor han er registrert for straffegjennomføring. Dersom
det anses nødvendig og vilkårene for øvrig foreligger,
kan domfelte overføres til et annet fengsel innenfor
samme gjennomføringsform eller en mer restriktiv gjennomføringsform,
jf. straffegjennomføringsloven § 14 og punkt 3.10 i
retningslinjene. Tilbakeføring skal vurderes på selvstendig
grunnlag selv om institusjonen ikke finner grunn til
utskrivning.
Når
det gjelder reaksjon på brudd mv. vises til retningslinjene
punkt 3.43.
Vedtaksorganet
skal forsikre seg om at varsel om eventuell utskrivning
gis i rimelig tid og at domfelte ikke utskrives fra
institusjonen uten at det er truffet vedtak om tilbakeføring
til fengsel.
Finansiering
Den
kommunale andel av oppholdsutgiftene skal dekkes av
kriminalomsorgen over eget budsjett.
Dersom
institusjonsoppholdet skal vare utover tidspunktet for
forventet løslatelse, skal det på forhånd innhentes
garanti for at hjemstedskommunen påtar seg utgiftene
for resten av oppholdet.
Dersom
domfelte innkalles til gjennomføring av en kortere dom
mens han oppholder seg i institusjon og oppholdet er
ment å skulle vare utover dommens lengde, kan det godtas
at hjemstedskommunen dekker oppholdsutgiftene
også under eventuell straffegjennomføring i institusjon.
Privat
finansiering av hele eller deler av institusjonsoppholdet
kan ikke godtas, heller ikke hvis tilskuddet gis i form
av avlønning av domfelte som tilsatt i vedkommende institusjon.
Finansiering av andre private kilder (pårørende, arbeidsgiver
eller lignende) godtas heller ikke.
Forholdet
mellom straffegjennomføringsloven § 12 og § 13
Grensen
mellom straffegjennomføring i institusjon i medhold
av lovens § 12 og straffegjennomføring i sykehus i medhold
av § 13 kan være vanskelig å trekke.
Straffegjennomføringsloven
§ 13 skal anvendes når domfelte innlegges i sykehus
på grunn av akutte somatiske sykdommer som oppstår under
straffegjennomføringen. Tilsvarende gjelder som utgangspunkt
også når innleggelse i psykiatrisk institusjon er nødvendig
på grunn av mer akutte alvorlige psykiske lidelser,
som for eksempel psykoser. Det vises til lov om etablering
og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven)
§ 3-1 jf. § 3 -13. Innlegges vedkommende i institusjon
som tradisjonelt ikke kalles sykehus, må det vurderes
konkret om oppholdet har karakter av sykehusinnleggelse.
Dette gjelder også ved overføring til ettervernsbolig
eller lignende. For at oppholdes skal godtas som straffegjennomføring
kreves under enhver omstendighet at domfelte er innlagt
på heldøgnsbasis, jf. punkt 3.9 i retningslinjene.
Straffegjennomføringsloven
§ 12 anvendes ved opphold i institusjoner som tradisjonelt
ikke kalles sykehus, for eksempel behandlingskollektiver,
sykehjem, ettervernshjem eller lignende. Det viktigste
anvendelsesområdet for straffegjennomføringsloven §
12 er lidelser som rusmiddelproblemer, lettere psykiske
problemer, atferdsforstyrrelser, tilpasningsproblemer
mv.
|