Løslatelse

Prøveløslatelsesinstituttet ble innført i Finland i 1889, i Sverige i 1906 og i Danmark i 1930. I Norge ble ordningen innført ved fengselsloven av 1900. Ordningen ble vurdert som en hensiktsmessig overgang fra fengsel til det frie liv og som et hjelpemiddel til å holde den domfelte unna videre kriminell aktivitet etter løslatelsen. Løslatelse på prøve ved 2/3 tid skulle betraktes som et «regelmessig og integrerende Led i Fængselsstraffens Fuldbyrdelse og ikke som en særlig Naadesakt eller lignende». Straffelovkommisjonen av 1896 forutsatte at domstolene tok hensyn til regelen om prøveløslatelse ved 2/3 tid ved utmålingen av straffen og at løslatelse ikke ble nektet vilkårlig.

Siden innføringen har både retningslinjene for hvem som skal løslates på prøve og prøvetidens lengde blitt endret flere ganger. Etter fengselsloven av 1900 skulle innsatte regelmessig løslates på prøve, såfremt ikke deres forhold i fengselet eller andre særlige omstendigheter gjorde løslatelse utilrådelig. Fengselsreformkomitéen av 1927 foreslo en noe utvidet bruk av prøveløslatelser. Domfelte skulle imidlertid ikke løslates på prøve «... når den ikke kunne antas å ville få betydning for å hindre tilbakefall». Samtidig ble ønsket om at prøveløslatelsen skulle virke som et disiplinerende element under fengselsoppholdet tonet ned. Forslaget ble i det vesentlige vedtatt ved lov av 6. juni 1933.

Fengselsreformkomitéen av 1951 mente at loven av 1933 fremdeles la for stor vekt på oppførselen i fengselet når det skulle avgjøres om domfelte burde løslates på prøve. De ønsket dermed at det i mindre utstrekning skulle legges vekt på elementet «fortjent eller ufortjent». Avgjørelsen skulle bygge på en vurdering av «... fangens personlighet, hans tilpasningsevne og eventuelle farlighet, og hans mulighet etter løslatelsen».

I fengselsloven, som ble utformet på bakgrunn av innstillingen til fengselsreformkomiteen av 1951, het det i §35 første ledd:

En innsatt som er dømt til fengselsstraff, kan løslates på prøve når han, medregnet mulig varetektsopphold har utdoldt to tredjedeler av straffetiden, dog minst to måneder. En innsatt som er idømt fengselsstraff i mer enn 18 år, kan løslates på prøve når han har vært fengslet i minst 12 år.»

Det het videre i tredje ledd:

Løslatelse på prøve bør i alminnelighet ikke finne sted hvis den gjenstående straffetid blir mindre enn 14 dager.»

Ved Stortingsmelding nr. 27 (1997-1998) ble det lagt til grunn at prøveløslatelsessytemet kan forbedres på en rekke punkter. Det ble blant annet særskilt nevnt at det er uheldig at innsatte løslates tilnærmet automatisk ved to tredjedels straffetid. I tråd med dette utarbeidet Fengselsstyret den 06.09.99 et nytt rundskriv vedrørende direktørens skjønnsutøvelse ved beslutning om løslatelse på prøve i medhold av fengselsloven § 35.

Løslatelse fra fengselsstraff - Fra retningslinjene

Forberedelse til løslatelse fra fengselsstraff
Straffegjennomføringsloven § 41. Forberedelse til løslatelse
Kriminalomsorgen skal i god tid forberede og bidra til at forholdene legges til rette for prøveløslatelse. Dette gjelder så langt mulig også overfor innsatte som gjennomfører kortere fengselsstraff. Det skal i nødvendig utstrekning tas kontakt med offentlige myndigheter, organisasjoner eller privatpersoner som kan yte bistand for å oppnå ordnede boligforhold, arbeid, opplæring eller andre tiltak som kan bidra til en lovlydig livsførsel etter løslatelse.

Forskriften § 3-40. Dekning av reiseutgifter ved løslatelse fra fengselsstraff
Utgiftene til billigste reisemåte til adresse i Norge, samt utgifter til nødvendig kost under reisen, dekkes av fengselet, hvis ikke særlige grunner tilsier at domfelte selv dekker utgiftene helt eller delvis.

Kriminalomsorgens oppgave. Formål
Leder av fengsel skal forberede den enkelte løslatelse i tilstrekkelig god tid, slik at forholdene legges best mulig til rette for at innsatte ved egeninnsats kan ha en kriminalitetsfri livsførsel etter løslatelsen.
Leder av fengsel skal i god tid før løslatelsen vurdere den enkelte innsattes behov for hjelp og veiledning i forbindelse med en forestående løslatelse.
Særlig skal innsatte ved behov få hjelp til å skaffe seg egnet bolig, arbeid eller opplæringstilbud. Det skal ved behov utarbeides et konkret løslatelsesopplegg.
Forberedelsen skal skje i nært samarbeid med innsatte selv og friomsorgen. I tillegg til ordinær permisjon innenfor ordinær permisjonskvote, bør det ved behov vurderes å innvilge korttidspermisjon der formålet er å legge forholdene til rette for tiden etter løslatelsen.
Slik forberedelse av løslatelse kan unnlates overfor innsatte hvor det anses åpenbart unødvendig, eller der straffen er av så kort varighet at slikt arbeid ikke er praktisk mulig.

Samarbeid
Leder av fengsel skal ta nødvendig kontakt med offentlige myndigheter eller andre som kan yte egnet bistand for å nå formål og utføre oppgaver nevnt i punktet over. Som eksempel nevnes arbeidskontor, sosialkontor, offentlige rådgivningskontor, frivillige organisasjoner og privatpersoner.
Leder av fengsel skal i god tid før løslatelsen i samarbeid med innsatte orientere sosialtjenesten i de tilfeller der det er behov for bistand til å finne et egnet midlertidig husvære, eventuelt en permanent bolig.
Det skal særlig fokuseres på innsatte under 18 år, og arbeides for best mulig kontakt med foresatte, barnevern og andre.
For øvrig vises det til eget rundskriv om kriminalomsorgens og sosialtjenestens ansvar for sosiale tjenester og økonomisk stønad til innsatte i fengsler, mv.

Klær og annet utstyr til bruk ved løslatelsen
Hvis innsatte har behov for det, skal han søkes utstyrt med nødvendige klær i forbindelse med løslatelsen. Anskaffelser skal skje for innsattes dagpenger eller egne midler. Dersom dagpenger/egne midler ikke er tilstrekkelig, skal det rettes henvendelse til vedkommende sosialkontor under henvisning til at sosialtjenesten har ansvar for å dekke nødvendige utgifter til klær og sko ved løslatelsen.

Løslatelse fra fengselsstraff
Straffegjennomføringsloven § 42. Løslatelse fra fengselsstraff
Kriminalomsorgen kan løslate domfelte på prøve når vedkommende, medregnet mulig varetektsopphold, har gjennomført to tredjedeler av straffen og minst 60 dager. Dersom løslatelse på prøve medfører at den gjenstående straffetid blir mindre enn 14 dager, kan prøveløslatelse bare skje dersom tungtveiende grunner taler for det. Domfelte som er dømt i utlandet til fengsel i mer enn 21 år, og som er overført til gjennomføring av straffen i Norge, kan løslates på prøve etter å ha vært fengslet i minst 14 år.
Kriminalomsorgen kan beslutte at domfelte som ikke lenger er fengslet, men som fyller vilkårene for løslatelse på prøve etter første ledd, skal løslates på prøve uten ny innsettelse.
Dersom halvdelen av fengselsstraffen og minst 60 dager fengsel er gjennomført, medregnet varetektsopphold, kan kriminalomsorgen løslate domfelte på prøve dersom særlige grunner tilsier det.
Dersom særlige grunner taler for det, kan kriminalomsorgen løslate domfelte kort tid før løslatelse ellers skulle skje.
Kriminalomsorgen skal ikke beslutte prøveløslatelse hvis omstendighetene etter en totalvurdering gjør løslatelse utilrådelig. Kriminalomsorgen skal særlig legge vekt på domfeltes atferd under gjennomføring av straffen, og om det er grunn til å anta at domfelte vil begå nye straffbare handlinger i prøvetiden.
Kriminalomsorgen kan gjøre prøveløslatelsen betinget av at et utvisningsvedtak blir iverksatt.
Dersom det er av betydning for fornærmede i straffesaken eller dennes etterlatte å få kjennskap til tidspunktet for løslatelse, skal kriminalomsorgen varsle fornærmede eller etterlatte på forhånd.
Prøvetiden utløper på det tidspunkt den idømte fengselsstraff ville vært gjennomført i sin helhet.

Forskriften § 3-41. Løslatelse fra fengselsstraff. Når vedtak skal foreligge. Utlendinger
Løslatelse på prøve kan bare finne sted dersom det etter en konkret vurdering anses tilrådelig.
Dersom domfelte nektes løslatelse på prøve, skal løslatelsesspørsmålet vurderes fortløpende, og senest innen 3 måneder etter at løslatelsen i medhold av straffegjennomføringsloven § 42 første ledd ellers kunne ha funnet sted. For domfelte som er dømt til fengselsstraff fra 5 til 12 år, skal vurderingen skje senest innen 6 måneder, og for domfelte som er dømt til fengselsstraff i mer enn 12 år, skal vurderingen skje senest innen ett år.
Dersom det etter ovennevnte frister fortsatt er grunnlag for å nekte domfelte løslatelse på prøve, skal spørsmålet vurderes fortløpende, senest innen henholdsvis nye 3 eller 6 måneder eller ett år fra forrige vedtak, jf. 2. ledd.
Et vedtak om prøveløslatelse kan gjøres betinget av at et utvisningsvedtak skal iverksettes samtidig med løslatelsen. Dersom fysisk transport ut av landet viser seg umulig å gjennomføre etter en prøveløslatelse med slik betingelse, kan lokalt nivå beslutte gjeninnsettelse inntil transport ut av landet kan iverksettes.

Tilbakekalling av fullbyrdelsesordre
Innsatte skal løslates straks dersom vedkommende myndighet kaller tilbake fullbyrdelsesordren og det ikke bestemmes at den innsatte skal overføres til varetektsfengsling.
Angripes en dom ved anke eller begjæring om gjenopptak, og retten ved kjennelse beslutter at fullbyrdelsen helt eller delvis skal utstå, jf. straffeprosessloven § 452, skal løslatelse skje i samsvar med dette.

Løslatelse før endt tid
Leder av fengsel skal av eget tiltak ta opp spørsmålet om å løslate innsatte før endt tid.
Tidspunktet for løslatelse skal avklares så tidlig som mulig og i god tid før løslatelsen skal skje. Innsatte skal på et tidlig tidspunkt informeres om at prøveløslatelse normalt ikke skal finne sted dersom atferden under straffegjennomføringen taler mot det.

Løslatelse på prøve – løslatelsestidspunktet
Dersom innsatte gjennomfører flere fengselsstraffer i sammenheng, regnes disse sammen ved beregning av tidspunkt for prøveløslatelse.
En innsatt som kun gjennomfører subsidiær frihetsstraff, skal straks løslates dersom resten av den ilagte bot betales. Ved avdragsvis betaling skal det ved beregning av restbeløpet bare tas hensyn til antall hele døgn (24 timer) som innsatte har utholdt frihetsstraff. Har bøtlagte betalt en del av boten, skal frihetsstraffen nedsettes forholdsvis, men slik at del av ett døgn regnes som ett helt døgn. Tilbys boten betalt etter at gjennomføring av subsidiær frihetsstraff er påbegynt, avkortes boten forholdsvis, men bare slik at hele gjennomføringsdøgn tas i betraktning. Avgjørelser vedrørende avdragsvis betaling treffes av politiet, jf. påtaleinstruksen § 30-4.
For domfelte som gjennomfører subsidiær fengselsstraff etter dom på samfunnsstraff, gjelder prøveløslatelsesreglene når vilkårene for dette er til stede, se videre i retningslinjene.
Ved deldom kan det løslates på prøve for den ubetingede delen når vilkårene i straffegjennomføringsloven § 42 og forskriften § 3-41 er oppfylt for den ubetingede del.
Løslatelsen skal ikke effektueres dersom domfelte gjør seg skyldig i alvorlige brudd på bestemmelser i straffegjennomføringsloven eller forskriften i løpet av gjenstående straffegjennomføringstid. Slikt forbehold skal fremgå av vedtaket.

Løslatelse på prøve etter straffegjennomføringsloven § 42, første ledd
Løslatelsen skal være en integrert del av straffegjennomføringen, og det skal i det enkelte tilfelle foretas en konkret, individuell vurdering av hvorvidt løslatelse på prøve bør innvilges, jf. nedenfor (Nektelse av prøveløslatelse - utilrådelighetsvurderingen).
Slik eventuell prøveløslatelse ved to tredjedels tid gjelder straffedommer på 74 dagers ubetinget fengsel eller mer. Domfelte med kortere straffer skal gjennomføre straffen fullt ut. Helt unntaksvis kan domfelte prøveløslates etter at 60 dager av straffen er gjennomført selv om gjenstående straffetid blir mindre enn 14 dager dersom tungtveiende grunner taler for det, som for eksempel hensyn til domfeltes familie eller aktuell helse-/rehabiliteringssituasjon.

Løslatelse på prøve etter straffegjennomføringsloven § 42, annet ledd
Bestemmelsen får anvendelse der domstolen fastsetter at fengselsstraffen anses utholdt ved forutgående varetekt. Leder av fengsel treffer et formelt løslatelsesvedtak slik at den domfelte kan undergis reglene for løslatelse på prøve.

Løslatelse på prøve etter straffegjennomføringsloven § 42, tredje ledd
Domfelte kan prøveløslates i perioden mellom halv og to tredjedels straffegjennomføringstid (framskutt løslatelse) dersom særlige grunner foreligger. Slik løslatelse skal være særlig begrunnet med sterke og tungtveiende, godt dokumenterte momenter. Det skal foretas en skjønnsmessig helhetsvurdering i hver enkelt tilfelle.
Slik løslatelse skal ikke innvilges dersom det er grunn til å anta at domfelte vil begå nye straffbare handlinger i prøvetiden.
Det skal alltid vurderes om overføring til annet fengsel eller institusjon i medhold av straffegjennomføringsloven § 12 er tilstrekkelig før framskutt løslatelse etter halv tid innvilges. Det skal videre vurderes om for eksempel frigang, avbrudd eller utvidet permisjonskvote kan avhjelpe situasjonen, eller om innsatte kan gjennomføre straff i medhold av straffegjennomføringsloven § 16.
Sakens art, hensyn til fornærmede, hensyn til den alminnelige rettsoppfatning og hvor lang tid det er igjen til løslatelse ellers skal skje, skal tillegges vekt i totalvurderingen.
Øvrige relevante momenter i helhetsvurderingen, ikke uttømmende

a) Tung gjennomføring av helsemessige årsaker
Domfelte gjennomfører straff på en særlig tyngende måte av fysiske eller psykiske helsemessige årsaker og fortsatt gjennomføring vil kunne påføre ham ytterligere helseskader, slik at det av denne grunn er urimelig at gjennomføringen fortsetter, og det ikke er noe som tyder på at helsen vil bli vesentlig bedret i overskuelig fremtid.

b) Hensynet til domfeltes nærstående
Straffegjennomføringen får særlig alvorlige skadevirkninger for domfeltes nærstående, for eksempel av helsemessig-, sosial-, eller omsorgsart, og det er sannsynliggjort at problemene ikke kan avhjelpes på annen egnet måte. Det skal særlig tas hensyn til domfeltes barn. Tilsvarende gjelder når fortsatt straffegjennomføring vil føre til betydelige og ekstraordinære økonomiske skadevirkninger, og de skadelidende ikke får offentlig støtte eller kompensasjon for tapet. Det må foreligge problemer som skiller seg vesentlig fra de problemer som andre domfelte og deres familier har, og som er en påregnelig følge av straffegjennomføring.

c) Skolegang. Arbeid
Tilbud om skolegang eller arbeid kan helt unntaksvis tillegges vekt i særlige tilfelle der skolegang eller arbeid antas å være særlig viktig for domfeltes rehabilitering. Det forutsettes at tilsvarende skolegang eller arbeid ikke kan gjennomføres i fengselet, og at domfelte er motivert.

d) Andre særlige forhold
Spesielle forhold som tilbud om bolig, sosial oppfølgning, behandling og annet som må benyttes på et tidspunkt tidligere enn løslatelse ellers skal skje og som antas å ha stor innvirkning på domfeltes rehabilitering.

e) Særlig om utlendinger
Utlendinger som gjennomfører norsk straffedom i Norge på ett år eller mer kan prøveløslates etter at syv tolvtedeler av straffen er gjennomført.
Slik prøveløslatelse forutsetter at domfelte som en følge av sin utlendingsstatus har hatt en særlig tung gjennomføringssituasjon sammenlignet med norske domfelte, blant annet forårsaket av språkproblemer og manglende permisjoner og besøk.
Utenlandske domfelte som gjennomfører dommer på under ett år kan unntaksvis vurderes løslatt etter de øvrige momentene i dette punktet dersom straffegjennomføringssituasjonen har vært ekstra belastende.
Se for øvrig om iverksettelse i avsnittet Utvisningsvedtak.

Løslatelse etter straffegjennomføringsloven § 42, fjerde ledd
Bestemmelsen gjelder også korte straffedommer som ikke medfører prøveløslatelse, men løslatelse etter denne bestemmelsen bør normalt ikke finne sted når domfelte gjennomfører straff av meget kort varighet. Bestemmelsen gjelder og for domfelte som gjennomfører subsidiær fengselsstraff etter dom på samfunnsstraff eller domfelte/bøtlagte som gjennomfører subsidiær frihetsstraff.
Begrepet ”kort tid” skal vurderes i forhold til straffetidens lengde. På dommer inntil 6 måneders fengsel kan det i utgangspunktet løslates inntil 3 dager før løslatelse ellers skulle skje. I særlige tilfeller og ved lengre dommer kan det i utgangspunktet løslates inntil syv dager før løslatelse ellers skulle skje. Det kan uansett ikke løslates etter denne bestemmelsen når det gjenstår mer enn 3 uker til løslatelse ellers skulle skje.
Slik framskutt løslatelse skal kun finne sted innenfor en snever ramme i tilfeller der særlig viktige individuelle forhold som for eksempel hensyn til arbeid, utdanning, familie eller boligforhold tilsier det.
Tilsvarende gjelder når løslatelsen ellers skal skje på en helligdag - herunder søndag - eller offentlig fridag.
Framskutt løslatelse i medhold av straffegjennomføringsloven § 42, fjerde ledd kan unntaksvis benyttes som tiltak for å overholde ”24 timers regelen”, jf. forskriften § 4-1 og retningslinjene punkt 4.2.
Kriminalomsorgens sentrale forvaltning kan bestemme at framskutt løslatelse i medhold av straffegjennomføringsloven § 42, fjerde ledd unntaksvis skal benyttes som tiltak mot eventuell straffegjennomføringskø.

Nektelse av prøveløslatelse - utilrådelighetsvurderingen

Jf. straffegjennomføringsloven § 42, femte ledd og forskriften § 3-41.
Selv om vilkårene for prøveløslatelse ellers er oppfylt, skal domfelte ikke prøveløslates hvis omstendighetene i saken gjør prøveløslatelse utilrådelig.
Det skal i det enkelte tilfelle foretas en konkret, individuell helhetsvurdering av hvorvidt løslatelsen totalt sett fremstår som tilrådelig og derfor kan innvilges. Jo flere av punktene under som delvis er oppfylt, jo større grunn er det til å nekte prøveløslatelse. Dersom domfelte faller inn under kun ett av punktene, må alle vilkårene i punktet være oppfylt før prøveløslatelse kan nektes. Det bør vurderes å innhente informasjon fra politi- eller påtalemyndighet eller andre etater dersom det anses hensiktsmessig og taushetsplikt ikke er til hinder for det.

Retningslinjer for skjønnsutøvelsen, ikke uttømmende
a) Prøveløslatelse skal ikke finne sted dersom domfeltes atferd under gjennomføringen av straffen taler mot det
Domfelte må ha begått dokumenterte, gjentatte eller alvorlige disiplinærbrudd i tiden fram til løslatelse ellers skulle ha skjedd. Forhold begått tidlig under straffegjennomføringen tillegges mindre vekt. Prøveløslatelse skal ikke nektes som alternativ til reaksjon i medhold av straffegjennomføringsloven § 40 på enkeltstående disiplinærbrudd. Enkeltstående brudd kan alene bare føre til at prøveløslatelse nektes dersom disiplinærbruddet er særlig grovt og er begått kort tid før løslatelse ellers skulle skje.
Disiplinærbrudd begått under permisjon eller annet midlertidig fravær fra fengselet, institusjon eller sykehus skal inngå i vurderingen.

b) Dersom det er grunn til anta at domfelte vil begå nye straffbare handlinger i prøvetiden, skal prøveløslatelse ikke finne sted

Punktet gjelder særlig såkalte ”gjengangere”.
Dersom det er betydelig fare for fortsatt kriminalitet kort tid etter løslatelse, skal prøveløslatelse ved to tredjedels tid ikke finne sted.

I vurderingen ellers er det sentrale punktet hvorvidt prøveløslatelse totalt sett fremstår som tilrådelig. Det skal vurderes om domfelte har en forhistorie og/eller atferd som tilsier at det er en reell fare for at det snarlig begås ny kriminalitet.

Det skal legges særlig vekt på om domfelte har mange forutgående domfellelser. Det skal ses hen til antall tidligere dommer, hvor langt tilbake i tid de tidligere straffbare forhold ligger og hvor lang tid det har gått mellom handlingene. En domfelt som gjennomfører færre en sin tredje dom regnes ikke som gjenganger, unntatt hvis han er dømt for mange forhold i samme dom.

Særskilt vekt tillegges nye straffbare forhold begått i prøvetiden etter tidligere dommer, men også straffbare forhold begått kort tid etter dommer som er gjennomført til endt tid, tillegges vekt. Det skal særlig ses hen til om domfelte har begått straffbare forhold i prøvetiden ved flere enn 2 tidligere prøveløslatelser, hvis forholdene ligger mindre enn 2 år tilbake i tid regnet fra 2/3 gjennomføringstid. Videre skal det ses hen til om domfelte gjentatte ganger har brutt vilkår i prøvetiden ved flere enn 2 tidligere prøveløslatelser.

I vurderingen inngår domfeltes atferd under straffegjennomføringen, og om han har vist særlig vilje og evne til å endre sin livsførsel. I den forbindelse kan det legges vekt på om domfelte har deltatt i ulike behandlings- eller påvirkningssprogram og/eller andre tiltak.

c) Anmeldelse, tiltalebeslutning eller begjæring om forhørsrettspådømmelse

Prøveløslatelse ved 2/3 gjennomføringstid kan nektes dersom domfelte er anmeldt for en eller flere handlinger som har resultert i en ny tiltalebeslutning eller begjæring om forhørsrettspådømmelse fra påtalemyndigheten, og som etter loven har en høyere strafferamme enn 1 års fengsel. Anmeldelsen bør normalt ikke referere seg til forhold som ligger lenger tilbake i tid enn 2 år regnet fra tidspunktet for når domfelte har utholdt 2/3 av straffetiden.

d) Unnlatt å møte til straffegjennomføring til angitt tid

Dersom domfelte etter mottatt innkalling ikke møter til straffegjennomføring til angitt tid, kan prøveløslatelse nektes dersom det går klart frem av innkallingen at unnlatt oppmøte kan medføre at prøveløslatelse ved 2/3 tid nektes. Dette gjelder særlig når domfelte må pågripes og bringes til fengselet av politiet. Domfelte som møter selv inntil 1 uke for sent omfattes ikke av dette punktet.

e) Domfelte motsetter seg prøveløslatelse

Motsetter domfelte seg uttrykkelig å bli løslatt på prøve, skal det vurderes om standpunktet har en akseptabel grunn, som for eksempel velbegrunnet frykt for å begå ny kriminalitet i påvente av at vilkår ved prøveløslatelse iverksettes eller at arbeid- eller skoleopplegg, bolig- eller behandlingsopplegg etableres. I denne vurderingen bør domfeltes kriminelle løpebane være et viktig moment. Videre må det være klart at prøveløslatelsen vil finne sted innen rimelig tid sett hen til gjenstående straffegjennomføringstid.
Endelig vedtak om utvisning regnes ikke som akseptabel grunn til å motsette seg prøveløslatelse.

Rimelighetsvurdering

Selv om vilkårene i punktene over er oppfylt, kan domfelte løslates på prøve dersom det foreligger særlige forhold som gjøre det sterkt urimelig ikke å løslate ham eller hvor domfeltes løslatelsessituasjon etter en totalvurdering allikevel fremstår som tilrådelig.
I vurderingen kan det legges vekt på momentene over som kan begrunne løslatelse ved halv gjennomføringstid, jf. straffegjennomføringsloven § 42, tredje ledd, samt om domfelte skal stå under særlig oppfølgning av friomsorgen.

Særlig om domfelte som er dømt til straff og sikring. Konverteringssaker

Domfelte som er dømt til straff og sikring, og som ikke har avsluttet gjennomføringen av straffedommen, kan nektes løslatelse på prøve ved to tredjedels tid i påvente av at påtalemyndigheten reiser konverteringssak med påstand om idømmelse av særreaksjon i medhold av straffeloven § 39c. Det skal tas kontakt med påtalemyndigheten i god tid før to tredjedels tid for å klarlegge om det vil reises konverteringssak eller om sikringen innstilles eller om det skal treffes sikringsbeslutning, jf. Riksadvokatens rundskriv nr 4/2001.

Når vedtak skal foreligge. Fortløpende vurdering

Vedtak i sak om prøveløslatelse skal av hensyn til forutberegnelighet og reell klageadgang foreligge i god tid før domfelte oppnår 2/3 tid, slik at en eventuell klage kan bli behandlet i rimelig tid før 2/3 av straffen er gjennomført.
Dersom det foreligger anmeldelse for nye forhold, skal politiet kontaktes. Politiet skal informeres om det nøyaktige løslatelsestidspunktet. Vedtak om løslatelse skal utformes med forbehold, slik at domfelte gis et forhåndsvarsel om eventuelle forhold som kan få konsekvenser for tidspunktet for løslatelse på prøve.
Det skal fremgå av vedtaket om nektet prøveløslatelse når den fornyede vurderingen vil finne sted. Se forskriften § 3-41.
I den fornyede vurderingen skal det legges stor vekt på domfeltes vilje og evne til å endre atferd i fengselet i tiden etter vedtaket om nektet prøveløslatelse ved 2/3 tid. I denne perioden har kriminalomsorgen et særlig ansvar for den aktuelle domfelte, og det skal i samarbeid med domfelte arbeides for å etablere en best mulig løslatelsessituasjon. I den fornyede vurderingen skal det legges stor vekt på om den totale løslatelsessituasjon er bedre enn på innsettelsestidspunktet og dermed bidrar til å gjøre løslatelse tilrådelig.
Det skal også legges vekt på påtalemyndighetens og domstolens forventede fremdrift i henhold til eventuelle anmeldte forhold.
Straffegjennomføring utover tidspunktet for løslatelse på prøve i medhold av straffegjennomføringsloven § 42, første ledd skal påføres domfeltes gjennomføringsattest.

Utvisningsvedtak

Jf. straffegjennomføringsloven § 42, sjette ledd og forskriften § 3-41, fjerde ledd.

Dersom det foreligger et endelig beslutning om at domfelte skal utvises fra Norge, skal et vedtak om prøveløslatelse normalt være betinget av at utvisningsvedtaket iverksettes som forutsatt samtidig med løslatelsen, av hensyn til en effektiv iverksettelse av utvisningsvedtaket. Det skal fremgå av vedtaket at dersom det viser seg umulig å få gjennomført fysisk transport ut av landet etter en prøveløslatelse med slik betingelse, kan det vedtaksorganet som fattet vedtak om prøveløslatelse beslutte gjeninnsettelse inntil transporten kan iverksettes.
Foreligger det en endelig beslutning om utvisning, skal leder av fengsel kontakte utlendingsmyndighetene i god tid før løslatelse ellers skal skje, slik at transporten ut av landet kan iverksettes på det tidspunkt løslatelsen skal finne sted i henhold til løslatelsesvedtaket eller så raskt som mulig deretter.
Leder av fengsel skal i god tid før prøveløslatelsen også underrette politiet, som iverksetter utvisningsbeslutningen.

Varsel til fornærmede eller dennes etterlatte

Jf. straffegjennomføringsloven § 42, sjuende ledd, jf. § 7 bokstav i).

Varsel erstatter ikke den sikkerhetsmessige vurderingen som skal foretas. Formålet er å gi fornærmede eller dennes etterlatte informasjon om at domfelte kan påtreffes.
Det skal foretas en konkret skjønnsmessig vurdering i det enkelte tilfelle. Varsel skal gis når det anses å være av stor betydning for fornærmede eller dennes etterlatte.
I vurderingen vektlegges det straffbare forholdets art, særlig om det gjelder fornærmede i voldsforbrytelser, sedelighetsforbrytelser eller trusler. Videre skal det ses hen til fornærmedes/etterlattes og domfeltes adresse etter løslatelsen, særlig med tanke på geografisk avstand dem i mellom. Uttalelse fra fornærmede eller etterlatte skal ikke innhentes.
I god tid før løslatelsen i en sak der det kan være aktuelt å gi informasjon til fornærmede eller dennes etterlatte, skal tilsatte kontakte politiet får å innhente informasjon til hjelp i vurderingen av om det er av stor betydning for fornærmede eller dennes etterlatte å få et slikt varsel.
Varslet skal gis i tilstrekkelig god tid, slik at fornærmede eller dennes etterlatte kan innrette seg etter det. Varsel gis av vedtaksorganet. Ved behov - særlig i tilfeller der fornærmede eller dennes etterlatte ikke har kjent adresse for kriminalomsorgen - kan politiet anmodes om å besørge varselet på vegne av kriminalomsorgen.
Varsel til andre enn fornærmede eller dennes etterlatte kan ikke gis. Slikt varsel gis eventuelt ved behov av politiet. Det vises ellers til egne bestemmelser om taushetsplikt.

Domfelte skal informeres om at varsel er gitt.

Prøvetidens utløp

Jf. straffegjennomføringsloven § 42, åttende ledd.

Prøvetiden løper til endt straffetid. Den idømte straff i domsslutningen legges til grunn med fradrag for utholdt varetekt. Domfelte som løslates ved endt straffetid har gjennomført straffen i sin helhet og prøvetid kan ikke fastsettes.

Nærmere om iverksettelse av løslatelsen

Se punkt 3.45.3. – de to siste avsnitt: Avgjørelsesmyndighet. Nærmere om gjennomføring av perioden med møteplikt/vilkår og Iverksettelse. Løslatelsesskjema. Påtegning i rettsboken. Retur av straffesaksdokumenter.

Fastsettelse og endring av vilkår ved prøveløslatelse fra fengselsstraff

Straffegjennomføringsloven § 43. Fastsettelse og endring av vilkår ved prøveløslatelse fra fengselsstraff

Det er en forutsetning for prøveløslatelse at prøveløslatte ikke begår ny straffbar handling i prøvetiden.
Dersom det fremstår som nødvendig for å gjennomføre prøveløslatelsen på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte, skal kriminalomsorgen sette som vilkår at prøveløslatte i en tidsavgrenset periode skal møte for kriminalomsorgen i upåvirket tilstand. Dersom det fremstår som nødvendig for en sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomføring, skal kriminalomsorgen i perioden med møteplikt fastsette at prøveløslatte skal

a) overholde bestemmelser om bosted,

b) møte i upåvirket tilstand hos offentlig myndighet, person eller organisasjon etter kriminalomsorgens anvisning,

c) overholde bestemmelser om behandling,

d) overholde bestemmelser om oppholdssted, arbeid eller opplæring, eller

e) unnlate å ha samkvem med bestemte personer.

Dersom det fremstår som nødvendig av hensyn til en sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomføring av prøveløslatelsen, kan fastsatte vilkår i perioden med møteplikt oppheves, endres eller kriminalomsorgen kan fastsette nye vilkår som nevnt i annet ledd. Ved mistanke om brudd på vilkår fastsatt med hjemmel i § 43 kan tiltak etter § 56 iverksettes.

Kriminalomsorgen kan forlenge perioden med møteplikt innen prøvetidens utløp på samme vilkår som nevnt i tredje ledd.

Forskriften § 3-42. Møteplikt i prøvetiden

Leder av fengsel skal i samarbeid med friomsorgen fastsette dato for første oppmøte og oppmøtehyppighet før tidspunktet for løslatelse. Perioden med møteplikt løper fra tidspunktet for første møte hos friomsorgen. Domfelte skal møte presis.
Lengden på perioden med møteplikt skal normalt være 3 måneder. Ved lengre dommer der det fremstår som nødvendig for å motvirke ny kriminalitet, kan perioden med møteplikt fastsettes for inntil 1 år. Ved kortere dommer kan perioden med møteplikt fastsettes for en kortere periode, men ikke under 1 måned.
I tillegg til en egen saksbehandler i friomsorgen, kan det benyttes annen kontaktperson oppnevnt av friomsorgen.
Det skal utarbeides en gjennomføringsplan mellom friomsorgen og domfelte om det nærmere innholdet i perioden med møteplikt. Planen kan endres dersom det er nødvendig på grunn av nye opplysninger eller endret livssituasjon.
Domfelte skal på forhånd få adgang til å uttale seg om perioden med møteplikt for kriminalomsorgen og om eventuelle øvrige vilkår.
Domfelte skal selv dekke reiseutgifter i forbindelse med oppmøteplikten. Kriminalomsorgen skal dekke utgiftene dersom domfelte ikke selv har midler.

Forskriften § 3-43. Forlengelse av perioden med møteplikt. Opphør

Perioden med møteplikt kan forlenges med inntil 3 måneder. Regionalt nivå kan fastsette ytterligere forlengelse, men ikke utover 1 år. Perioden kan ikke forlenges ut over prøvetidens utløp.

Møtepliktperioden opphører når

a) den fastsatte perioden utløper, herunder etter forlengelse

b) friomsorgen bestemmer det

c) det avsies dom eller kjennelse som følge av brudd på prøveløslatelsesvilkår, og den nye dommen utelukker møteplikt

d) oppdraget overføres annet land

Forskriften § 3-44. Kontroll av prøveløslatte

Friomsorgen skal påse at fastsatte vilkår overholdes og kan pålegge domfelte å gi opplysninger som kan sikre denne kontroll.

Prøveløslatelse er en del av straffen og prøvetiden skal følgelig være en integrert del av straffegjennomføringen, jf. straffegjennomføringsloven § 10, bokstav e).

De vilkår som fastsettes skal fremgå av løslatelsesskjemaet som domfelte skal gjøres kjent med og underskrive på før løslatelse skjer.

Det skal foretas en individuell vurdering for hver enkelt domfelt av lengden på en eventuell periode med møteplikt og eventuelle vilkår etter straffegjennomføringsloven § 43, annet ledd.

a) Hovedvilkår

Punktet utfyller straffegjennomføringsloven § 43, første ledd.

Ved løslatelse på prøve skal det alltid settes vilkår om at det ikke begås nye straffbare handlinger i hele prøvetiden.

b) Møteplikt for kriminalomsorgen