|
Organisering
- Kriminalomsorg i anstalt
- Kriminalomsorg i frihet
- kRIMINALFOREBYGGING
Kriminalitetsforebygging
på kort og lang sikt
v/Inger
Marie Fridhov, daglig leder av
Det Kriminalitetsforebyggende Råd, Norge
Innledning
Kriminalforebygging i
fengsel
Programvirksomhet i
danske fengsler
Programvirksomhet i
finske fengsler
Programvirksomhet i norske
fengsler
Programvirksomhet i
svenske fengsler
Kriminalitetsforebygging utenfor
kriminalomsorgen
Samfunn og kriminalitet
Avsluttende bemerkninger
Programvirksomhet
i norske fengsler
Norge
skiller seg ikke vesentlig fra de andre nordiske landene.
Foruten arbeid og skole er også her de viktigste
virkemidlene for å forebygge ny kriminalitet kontaktbetjentordning,
framtidsplan og programvirksomhet.
Kontaktbetjenten
skal støtte og motivere den innsatte til å
arbeide målrettet også med løslatelsesutfordringen
under soningen. Han skal også kartlegge innsattes
ressurser og behov, bistå med framtidsplanlegging
og være et bindeledd i fengslet og i forhold til
eksterne samarbeidspartnere. Framtidsplanene skal bidra
til en målrettet straffegjennomføring,
være løsningsfokusert og omfatte arbeid,
utdanning og deltakelse program.
Programmene
deles i følgende grupper: Vold- , rus-, sinne-,
sedelighet og programmer som mer generelt retter seg
mot tilbakefall.
En
viktig endring i kriminalomsorgen er at arbeidsplikten
er erstattet av med en mer generell aktivitetsplikt.
I likhet med de andre nordiske landene kan aktivitetsplikten
bestå av ulike tiltak som har til formål
å motvirke ny kriminalitet, slik som arbeid, skole
og programvirksomhet
Et
viktig satsningsområde for kriminalomsorgen er
å videreutvikle forvaltningssamarbeidet. Det har
utviklet seg en økende forståelse for at
forebygging av kriminalitet er ikke bare rettssystemets
oppgave. Det er derfor viktig å utvikle samarbeidet
med andre offentlige og private etater og tjenesteytende
instanser. I 2002 ble det for eksempel inngått
en sentral samarbeidsavtale mellom kriminalomsorgen
og Aetat. Innsatte som hadde deltatt i Ny Start programmet
ble fulgt opp av ansatte i Arbeidsmarkedsetaten som
hadde gjennomgått instruktørutdanning i
Ny Start. Prosjektet blir evaluert av AFI og resultatene
vil foreligge sommeren 2003.
Viktigheten
av å tilby domfelte jobbtiltak blir vektlagt i
en studie av Jan Tore Pedersen (Rehabilitering av velferdsforvaltningen
2002). Hans undersøkelse viste at av de 1000
klientene som ble undersøkt, hadde den halvparten
som ble tilbudt jobbtiltak mindre tilbakefall målt
i fengselsdøgn enn de som ikke fikk et slikt
tilbud (satt 60 prosent mindre i fengsel). Studien foregikk
over en 4-årsperiode.
|