Organisering - Kriminalomsorg i anstalt - Kriminalomsorg i frihet - KRIMINALFOREBYGGING

Kriminalitetsforebygging
på kort og lang sikt

v/Inger Marie Fridhov, daglig leder av Det Kriminalitetsforebyggende Råd, Norge

Kriminalitetsforebygging er et mangfoldig begrep. Vi skal ikke her gi noen uttømmende drøftelse av det. Forebygging kan skje på samfunnsnivå og på individnivå - i forhold til enkeltpersoner eller grupper av personer. Kriminalitetsforebyggende prosjekter i Norden har alt overveiende vært individrettede og siktet på å få folk til å leve lovlydig. Bare noen få har hatt som overordnet mål å endre de livsbetingelsene enkeltindividene skal leve og utfolde seg i.

Tradisjonelt har kriminalitetsforebygging - som medisinsk forebygging - vært sortert etter tre kategorier: Primær, sekundær og tertiær. Når vi snakker om kriminalitetsforebygging i kriminalomsorgens regi, vil ikke den primære, som rettes mot ”alle” bli berørt. Det er den sekundære som rettes mot personer som står i fare for å festne i kriminell løpebane og den tertiære, som rettes mot personer som allerede har kommet så langt at de er fengslet, som nå er tema. Når det er tale om forebygging innen kriminalomsorgen, brukes begrepet synonymt med rehabilitering. Det vil si, rehabilitering er det mest brukte begrepet.

Innledning
Kriminalforebygging i fengsel
Programvirksomhet i danske fengsler
Programvirksomhet i finske fengsler
Programvirksomhet i norske fengsler
Programvirksomhet i svenske fengsler
Kriminalitetsforebygging utenfor kriminalomsorgen
Samfunn og kriminalitet
Avsluttende bemerkninger

Avsluttende bemerkninger
Kriminalitetsforebyggende tiltak rettet mot enkeltindivider eller grupper - både i kriminalomsorgen og utenfor - er mange. Bevissthet om og vilje til å endre grunnleggende forhold i samfunnet som kan gi grobunn for kriminalitet er langt færre. Skal kriminalitesforebygging få slagkraft, må tiltak på begge nivå ses i sammenheng.

Fraværet av effektevalueringer både i og utenfor kriminalomsorgen er iøynefallende. At slike evalueringer på mange måter unndrar seg forskning i naturvitenskapelig forstand, burde ikke hindre at det igangsettes felles nordiske prosjekter som kan se på totaliteten: Holdningsskapende arbeid, situasjonell forebygging og samfunnsplanlegging.