Organisering - Kriminalomsorg i anstalt - Kriminalomsorg i frihet - kRIMINALFOREBYGGING

Kriminalitetsforebygging
på kort og lang sikt

v/Inger Marie Fridhov, daglig leder av Det Kriminalitetsforebyggende Råd, Norge

Innledning
Kriminalforebygging i fengsel
Programvirksomhet i danske fengsler
Programvirksomhet i finske fengsler
Programvirksomhet i norske fengsler
Programvirksomhet i svenske fengsler
Kriminalitetsforebygging utenfor kriminalomsorgen
Samfunn og kriminalitet
Avsluttende bemerkninger

Programvirksomhet i svenske fengsler

Sverige er i Norden alene om å bruke elektronisk overvåkning som alternativ til fengselsstraff. Elektronisk overvåkning innebærer at en person som dømmes til fengselsstraff i høyst tre måneder i stedet kan avsone straffen hjemme. Den dømte har forbud mot å forlate hjemmet annet enn til bestemte tider og for bestemte formål. Dette kan dreie seg om arbeid, skole eller deltakelse i programvirksomhet. Med utganspunkt i hva vi vet om skadevirkninger av fengselsstraff og viktigheten av å beholde eventuelle nettverk og jobb kan ordningen med elektronisk overvåking ses på som et kriminalitetsforebyggende tiltak i seg selv.

Den brotts- og misbruksrelaterte programvirksomheten i Sverige drives etter ”What works” - prinsipper. Det vil si at tiltak og arbeid velges på grunnlag av dokumenterte, gode erfaringer med tanke på å forebygge tilbakefall til ny kriminalitet. Strategien består av følgende:

Risiko - og behovsvurderingen skal gjennomføres i starten av soningen og blir utført ved hjelp av kartleggingsverktøyet ASI/MAPS. Gjennom intervjuet går man igjennom klientenes behov, kriminalitet, hvor den innsatte befinner seg i forhold til forandring, klargjøring av hvilke mål som er realistiske, hva kriminalomsorgen kan tilby og på bakgrunn av dette utarbeides det en soningsplan. Ved løslatelse blir den innsatte intervjuet slik at man får oversikt over hva som er gjennomført.

Motivational Interviewing (MI) er en rådgivningsmetode som fokuserer på endring og som dermed bidrar til å påvirke klientenes vilje til forandring og til å ta i bruk nye ferdigheter.

Programvirksomheten blir i den svenske kriminalomsorgen definert nokså vidt. Den deles inn i fire kategorier: Arbeid, klientutdanning, kriminalitets- og misbruksrelaterte program og annen strukturert virksomhet. Skole og arbeid er definert inn i motsetning til i de andre nordiske landene hvor skole og arbeid ikke betraktes som program.

De kriminalitets-og misbrukerrelaterte programmene kan deles inn etter følgende områder: alkoholrelaterte program, narkotikarelaterte program, voldsprogram, sedelighetsprogram, og andre. De er i hovedsak programmer som er grundig gjennomprøvd og evaluert i Canada, England og USA. Et par av programmene bygger på mangeårige erfaringer fra svensk kriminalomsorg. Den svenske regjering har avsatt 100 millioner over en treårsperiode til en særskilt satsing på bekjempelse av narkotika. Dette innebærer blant annet at anstalter og avdelinger deles inn i tre kategorier etter klientenes motivasjonsnivå.

I 2001 ble det opprettet et treårig forsøksprosjekt hvor kriminalomsorgen skulle forsterke sitt arbeid med forberedelser til løslatelsen

Forsøket er evaluert av BRÅ som fant følgende:
Innføring av en felles soningsplan har bedret forutsetningene for å planlegge løslatelsen.
Det ble opprettet kontakt med sosialtjeneste og arbeidsformidling, men problemene med bolig og sysselsetting ble i liten grad løst.
Flere trenger utslusing som en forberedelse til løslatelsen.
Man bør utvikle metodene for å øke de innsattes motivasjon til å delta i program.