Organisering - Kriminalomsorg i anstalt - Kriminalomsorg i frihet - kRIMINALFOREBYGGING

Kriminalitetsforebygging
på kort og lang sikt

v/Inger Marie Fridhov, daglig leder av Det Kriminalitetsforebyggende Råd, Norge

Innledning
Kriminalforebygging i fengsel
Programvirksomhet i danske fengsler
Programvirksomhet i finske fengsler
Programvirksomhet i norske fengsler
Programvirksomhet i svenske fengsler
Kriminalitetsforebygging utenfor kriminalomsorgen
Samfunn og kriminalitet
Avsluttende bemerkninger

Programvirksomhet i finske fengsler

Kriminalomsorgen (fångvårdsväsendet) har utviklet et system for bedømming av risiko og behov som bygger på vel utprøvde metoder fra blant annet Canada. Bedømmingen gjennomføres for alle innsatte som soner en dom på mer enn to år. Kartleggingen foregår i bestemte plasseringsenheter hvor de innsatte befinner seg i ca. en måned. Ut fra resultatene av kartleggingen planlegges soningen slik at man kan påvirke faktorer som opprettholder kriminell atferd og gi den innsatte en bedre mulighet til å leve et kriminalitetsfritt liv etter løslatelsen. Det utarbeides så en soningsplan som revideres på den anstalten hvor den innsatte skal sone. Her utnevnes også en kontaktperson som er ansvarlig for revidering og iverksetting av planen.

Det finnes tilbud om fire kriminalitetsforebyggende, kognitive programmer i Finland:
Cognitive Skills
Stop - et program for seksuallovbrytere
Cognitive Self Change - et program for innsatte med voldelig atferd
Beherska din ilska - et program for innsatte som mangler ferdigheter i å håndtere sinnefølelser

Disse programmene er ikke effektevaluert i Finland, men de er vitenskapsbaserte og evaluert internasjonalt.

Siden majoriteten av de innsatte er rusmisbrukere og rusmisbruk er en av de viktigste faktorer når det gjelder opprettholdelse av kriminell atferd, har man satset mye på å jobbe med denne problematikken. Det ble derfor utviklet en misbruksstrategi i 1999:

Fengselsvesenet går i denne strategien inn for å
Begrense tilbudet av narkotika
Minske etterspørselen etter narkotika
Forebygge misbrukets skadevirkninger
Forankre rehabiliteringen for innsatte med misbruksproblem i samarbeid med hjemkomunen

Misbrukerrehabiliteringen er tilgjengelig i så godt som alle anstalter. Rehabiliteringen består av kartlegging, informasjon, avvenning, substitusjonvård, motivering, ulike program, tilbakefallsvård og trening for livet i frihet. Det finnes en rekke program som omhandler rusmisbruk og som jobber ut fra forskjellige teoretiske prinsipper og modeller. Mange av disse baserer seg på kognitive teorier. Alle åpne anstalter skal være rusfrie. Det innebærer at bare innsatte som forplikter seg til avhold og som samtykker til en fortløpende misbrukskontroll får sone der.

Siden 1999 har innsatte i Finland hatt muligheten til å bli plassert i rehabiliteringsanstalter utenfor murene mot slutten av soningen.

Et prosjekt som i samarbeid med andre aktører, har til hensikt å bidra til livsmestring for de innsatte er evaluert. Resultatet viser at måloppnåelsen var best, når representanter for de ulike yrkesgruppene samarbeidet i et nettverk. Det er skreddersydde løsninger tilpasset den enkeltes behov som er utgangspunktet (Järvelä, Kääriäinen, Valokivi 2002).